Morning Hike

Tok dette bildet på en herlig tur rundt Myrdalsvannet (Totland). Vannet lå blikkstille og fristende  og Jølle fikke bade mer han giddet! Han er en skikkelig badehund! Håper på mange slike flotte dager i løpet av sommeren.

Early morning hike with my dog, Jølle! He loves to take long walks here and he really enjoy water!

For more nice skywatch photos, please vistit the SKY WATCH BLOG!

ABC i ord og bilder # 17

Denne gangen står vi foran en skikkelig utfordring. Det er nemlig Q sin tur! Men etter at jeg bestemte meg for hva jeg skulle ha på denne bokstaven, har jeg bare gledet meg!

Min Q står for Quiz!!!

Jeg inviterer herved dere alle til å delta på:

Svar på spørsmålene under og vær med på denne uhøytidelige quizen min:

1. Hvilket instrument spilte Ole Bull?
a) Gitar
b) Fiolin
c) Piano

2. Hva kan du blant annet finne på Nordnes?
a) Akvariet
b) Hotell
c) Flyplass

3. Hvem skrev bøkene om Hellemyrsfolket?
a) Amalie Skram
b) Anne B. Ragde
c) Unni Lindell

4. Hvilken norsk komponist bodde på Troldhaugen?
a) Rolf Løvland
b) Terje Rypdal
c) Edvard Grieg

5. Hva bør du helst ha med deg om du skal besøke Bergen?
a) Kart og kompass- vi er omringet av fjell
b) Tannkost siden vi har så mange godsaker å by på
c) Paraply som også kan brukes som parasoll

6. Hva heter det høyeste av de syv fjellene som ligger rundt Bergen?
a) Rundeemannen
b) Ulriken
c) Løvstakken

7. Hva hadde Madam Felle å selge?
a) Øl og brennevin
b) Gode fiskekaker
c) Skillingsboller

8. Hva heter tusenkunstneren som er viden kjent for sine Bergens motiv?
a) Edvard Munch
b) Vebjørn Sand
c) Audun Hetland

9. Hvem grunnla Bergen?
a) Herman Friele
b) Olav Kyrre
c) David Wathne

10. Hva skjedde med den gamle Fantoft stavkirke?
a) Den brant ned
b) Den ble revet
c) Den ble solgt til utlandet

11. Bergens høyeste monument er 17, 93 meter høyt, men hvem står på toppen av den?
a) Kurt Nilsen
b) Gullars
c) Christian Michelsen

12. Hva heter verdens vakreste by?
a) London
b) Bergen
c) New York

Finn svarene på spørsmålene over og send dem på mail til meg (du finner epost adressen i profilen min) og du kan vinne en fin premie! For sikkerhetsskyld kan du legge igjen en kommentar her også om at du deltar, men ikke noen svar her altså… Hold kortene tett til kroppen!! Jeg trekker neste torsdag ut en vinner blant de rette svarene og vinneren vil bli offentliggjort på “ABC i ord og bilder “neste fredag!

Det holder at du skriver nummer på oppgaven + bokstaven til det du tror er rett svar for eksempel slik: 1a, 2c, 3b osv… Du finner svarene i mine tidligere ABC innleggJ Du trenger ikke være deltaker på ABC i ord og bilder for å være med her.

Lykke til!!

Mer om “ABC i ord og bilder” og andre deltakere, finner du her

Det høye tårnet i Bergen

Litt sent i gang med Mandagstema, men det er nå en slik når det er mye annet som skjer og når strømmen går i beste bloggetid, så gjør ikke det tingene noe bedre. Midtsommer er temaet denne uken og det er nå rart med det…. Når dagene er som lengst, så går de fortest. De bare raser av sted og selv om det sies at man “ikkje skal sova bort sumarnatta”, så er det nå en gang slik at jeg er ganske så avhengig av å få noen timer på puten..

Midtsommer for meg betyr grilling, lek for ungene og båltenning i nabolaget. Men siden jeg ikke har noen bra bilder av dette og det enda er noen timer til bålet blir tent, vil jeg heller fortelle dere om en St. Hans tradisjon som er flere hundre år gammel og som vi har her i Bergen.

TØNNEBÅLET PÅ LAKSEVÅG

Tønnebålet blir hvert år bygd av guttene i Laksevåg bueskytterlag. Denne tradsisjonen har veldig sterke røtter på Laksevåg. Alt på 1700 tallet, er det beskrevet at her ble tent bål og at man feiret Jonsok. Da bestod dette området av flere små holmer hvor man kunne se opp til 6-7 bål, ett på hver holme. Det er i år det 106. registrerte feiringen med brenning av tønnebål på St. Hans.

Byggingen av tønnebålet ble påbegynt 25. mai og i går stod det ferdig med flagg i toppen. Nesten en måned har det altså tatt. Jeg snakket med noen av “gamle karene” som er med i å arrangere dette og ville høre hvor høyt bålet er. Det ville de ikke fortelle meg. Å gjette høyden er nemlig en årlig konkurranse og det er flotte premier til den som har riktig svar. Men de kunne fortelle meg at hver tønne er 90 cm høy og der er 24 høyder. Derimot er det ikke så lett å finne svaret fordi det er lagt inn planker og ting til å støtte byggverket opp mellom tønnene, så bålets høyde variere fra år til år.

Du kan følge med på tenningen av tønnebålet på Nrk sommeråpent kl 21:30

Jeg synes nå at bålet stod ganske så nært Laksevåg kirke som er bygget i tre, men det har nå gått bra i så mange år, så det går nok bra i år også!

Ha en fin St. Hans!!!

Det sikreste tegnet på at det er sommer

Det er når Todd, katten vår, har fått sommerklippen sin! Han har en pels som floker og tover seg så lett og den er nesten umulig å holde. Da er det en tur til dyrlegen den eneste løsningen. Denne gangen fikk han beholde alt til bak forbena og frisyren heter “Løveklipp”.

Forfra ser han ganske så normal ut. Løvemanken er inntakt, men derfra og bakover ser han rimelig skamklipt ut, stakkar! Ekornhalen får han beholde hver gang! Den er praktfull! På det ene bildet kan dere se forskjellen på pelslengden. Det er ingen som kan drepe med blikket slik som Todd når han ikke er 100 % fornøyd med tingene…

Hvordan han var forrige gang han ble barbert, og hvordan han taklet det, kan dere lese her.

ABC i ord og bilder # 16

P er vanskelig, synes jeg. Jeg kunne jo ha skrevet om Paradis, et sted her i Bergen, men mange av dere ville nok blitt skuffet da, siden Paradis mest av alt består av et veikryss som for tiden er endevendt på grunn av bybane utbyggingen og verken har med Adam eller Eva å gjøre. Så hva skriver man om da, når man har bestemt seg for at hele "ABC i ord og bilder" skal handle om noe fra byen mellom de syv fjell.

Jo, man velger seg P for Paraply!

Audun Hetland sin paraplytegning.

For hva er vel Bergen uten en paraply?

Mange tror nok at paraplyen var oppfunnet av en bergenser. Det er den ikke. Egentlig er ikke paraplyen en egen oppfinnelse. Den er en videreutvikling av parasollen. Den ble ”designet” for å beskytte mot solen allerede så tidlig som i det gamle Egypt, hos assyrerne og i riktig, riktig gamle dager i Kina og Japan. Paraplyen kom først på banen her i Europa på 1500 tallet.

Paraply kommer fra det franske ordet ”parapluie” som kommer av ”parare” som betyr å beskytte/verne mot - og av ”pluie” som kan oversettes med ordet regn – altså beskytte seg mot regn!

Regn har jo vært et av varemerkene til Bergen – på godt og vondt. Men tidene forandrer seg og jeg føler at i de siste årene har vi egentlig hatt mer brukt for parasoller… Her er ikke bare ”vått og kaldt og breiflabb over alt” hele tiden.
Nå kan jo dette bli et paraply/parasoll innlegg! Slik som dette pene Bergens paret så de nok ut de som gikk "promenade” i Kalfarveien i gamle dager. Fruene svingte på parasollene sine og herrene hadde nok en fet sigar i munnen. Denne gaten lå rett utenfor den sørlige byport og på 1800 tallet kunne det være opp mot 18 000 (i følge Bergen by leksikon) som gikk og ruslet opp og ned denne veistrekningen en fin søndag . Brann stadion tar omtrent det samme antall personer, men det var ikke dit de var på vei til eller fra. De som gikk her var fra de litt “penere hjem “her i Bergen og gikk nok mest her for å vise seg frem. Promenadegaten Kalfarveien anno 2009. Jeg måtte til by’n en tidlig en søndagsmorgen for å få tatt et bilfritt bilde. Her svinset altså bedre stilte bergensere rundt på solfylte dager for å se og bli sett. Og som dere ser, så skinner alltid solen i Bergen!

Vel dette var min P! Tre av dem faktisk! Det var ikke så vanskelig likevel;) Nesten uke er det Q som står for tur… En skikkelig utfordring. Men jeg vet hva jeg skal ha!! Vet du?

Du finner ABC bloggen med alle deltakerene her

- og en liten “dæsj” rødt…

Myrdalen, 16. juni 2009

Barndomsminner

Jeg vokste opp i landlige omgivelser. Boligfeltet der mine foreldre bygde hus og som vi flyttet inn i rett før jeg begynte på skolen, lå omringet av gårder. Ikke store gårder med endeløse kornåkrer, men småbruk hvor de fleste bøndene hadde faste jobber utenom. Disse nye husene som vokste frem mellom fjøs og stall, ble fort døpt "Nybyggerfeltet" og med mye skog og mark som nærmeste nabo, kunne vi unger finne våre plasser i cowboy og indianer land. Fra skoleferien startet til sommerferien var over var vi ute og fartet i naturen, hoppet i høyet i en av siloene eller slo leir og bygget tipi under store grantrær.

I dag vil jeg ta dere med på en liten tur i mitt barndoms rike... En vandring på gjengrodde stier

Det første som slår meg når jeg trasker her på gamle og så kjente stedene, er avstandene... eller mangel på avtander. Turen jeg har tenkt å gå i dag vil jeg bruke litt over en time på. Jeg husker det som en dagstur hvor vi måtte ha med nistepakke og saft på plastflaske med rød skrukork....

Heksetreet

Mine aller beste minner har jeg fra Heksetreet. I dette gamle treet har jeg tilbrakt mang en time. I området rundt Heksetreet gikk det hver sommer mange stuter på beite. Det kjekkeste vi unger visste var å terge disse stutene slik at de løp etter oss. Vi var aldri lang unna Heksetreet og reddet oss opp i det når stutene ble for olme. Så satt vi der på hver vår gren og dinglet med bena, spiste medbrakte kjeks og delta på saften. Det kunne gå timer før stutene mistet interessen for oss. Spesielt var disse okseløpene populære sånn rett før vi skulle hjem for kvelden. Når solen var på vei ned, var stutene lett å irritere og vi hadde verdens beste unnskylding når vi kom for sent hjem til leggetid.

Heksetreet var stort og hadde plass til alle oss unger. Alle hadde vi vår faste gren. Stammen hadde et hulrom hvor vi gjemte unna ekstra proviant i tilfelle av lange beleiringer av våre firbente lekekamerater.
Heksetreet fikk navnet sitt for sine lange og vridde greiner som i skumringen sånn litt på avstand - og med et barns fantasi kunne se ut som armene på en heks som strakte seg etter oss.
Øverst delte stammen seg i to deler som vokste litt fra hverandre og mot toppen ble flettet sammen til et spir.
Det var virkelig et forhekset tre.
Treet står der den dag i dag. Den flotte toppen har lynet fjernet for mange år siden og hver vinterstorm tar med seg en del av treet.
Men det er ingen unger som gjemmer bort kjeks i hulrommene lenger. Jeg har vært oppe i det og sjekket…

Hver sommer går det fortsatt stuter på beite her oppe. Jeg pleier å holde meg unna disse stiene i sommermånedene. Tror ikke jeg klarer å løpe fra dem lengre heller. Når jeg tenker tilbake på det, fatter jeg ikke at vi turte.

Humpedalen
Fra Heksetreet går turen videre til Humpedalen. Det er vel kun barn som kan finne på et slikt passende navn. Stedet er en slette som stort sett består av tuer med myr rundt. For å komme tørrskodd over området måtte vi hoppe fra hump til hump... I dag når jeg går her er det tele i bakken og jeg slipper å balansere. Jeg er litt glad for det. Jeg hadde nok blitt våt på bena.
Her ved Humpedalen har jeg lagt i gresset og spionert på revunger, sett hjort med kalver tråkke forbi og opplevd små fugleunger sine første flygeturer. Her fikk vi lov av bonden å bygge tipi av felte grantrær og overnatte. Med store øyne lå vi inne i tipien og kjente på alle skogens nattlige lyder. Men vi var aldri skikkelig redde. Vi kunne naturligvis fortelle spøkelseshistorier slik at vi hadde gåsehud på hele kroppen og nesten tisse på oss når høye lyder kom utenfra. Det var jo bare granbaret som skilte oss fra mørke utenfor. Men vi var ikke vettskremte - bare en sunn redsel. De eneste gangene vi kanskje følte oss litt utrygge, var når vi måtte gå forbi spøkelseshuset etter det var begynt å skumre. Det var sagt at det bodde to søstere i dette huset, men vi hadde aldri sett dem. Ikke på lyse dagen en gang. Det eneste vi visste med sikkerhet, var at det bodde en ugle i skorsteinen og den ikke var sen om å” buhue” på oss når vi listet oss forbi på vei hjem om kveldene.
Spøkelseshuset
Jeg blir litt vemodig når jeg tenker på at hele dette området hvor jeg lekte som barn snart skal legges ut for salg. Flere hundre boliger skal de nærmeste årene bygges her i mitt barndoms "ville vesten". Jeg blir nesten på gråten når jeg tenker på at jeg kanskje en dag vil finne Heksetreet saget ned og Humpedalen endevendt av gravemaskin.
Alle barn burde ha rett til å vokse opp slik som jeg gjorde og leke i skog og mark uten EU-godkjent sand og små lekegrinder av noen fotballbaner.
Her skal det snart bosette seg folk som aldri vil kunne få terge stutene, klatre i Heksetreet og gå på oppdagelsesferd i Humpedalen..
Det er ikke så mange som har lekt Månestråle, Sølvpilen og Falk her de siste årene, eller lagt i gresset og drømt seg helt bort mens de har studert skyene og tygget på et strå… Men man trenger vel ikke å ødelegge det uberørte for det? Man kan ikke forvente at ungene skal være utendørs og oppsøke skog og mark når alt de har rundt seg er asfalt og betong? Vil vi bo slik at vi må bruke timer i bilen for å se grønt gress og ville blomster?

Jeg tror ikke det. Jeg tror de fleste ville latt ungene sine få barndomsminner som dette…..

Nøkken ta deg!

En liten supplering til ABC innlegget under her. Nærbildet er av “Nøkken” som spiller på harpe under statuen av Ole Bull. Kanskje dette er ment litt symbolsk fra skulptøren. Nøkken var jo kjent for å spille så vakkert at han trollbandt folk og lokket dem til seg. Ole Bull trollbandt mange med sin vakre musikk også….

ABC i ord og bilder # 15

15 uker og over halvveis! Vi har kommet til bokstaven O og denne har vært i boks siden jeg begynte å tenke på "ABC i ord og bilder" fra Bergen. Det er naturligvis vanskelig å finne på noe å skrive om på hver bokstav når man har bestemt seg for å holde seg til et tema. Derimot så er det litt kjekt også og jeg har lært mye om byen min som jeg ikke visste. Og jeg tror jeg har hatt flere turer inn til Bergen sentrum de siste to månedene enn jeg har hatt de siste 10 årene til sammen…..

Min O er Ole Bull.

Ole Bornemann Bull – fiolinist og komponist. Født i Bergen i 1810. Allerede som 10- åring viste hans stort musikalsk talent og som 20 åring ble han betegnet som en ”virtuos” ute i Europa. Og hans popularitet nådde nok mye større høyder der ute i den store verden enn her hjemme. Det gikk historier om damer som besvimte av hans sjarme og talent når han hadde konserter. Ja, de hadde visst grupier på 1800 tallet også;) Han var venner med blant annet Franz Liszt og George Bernhard Shaw. Her hjemme holdt hans seg gjerne sammen med Bjørnstjerne Bjørnson og Henrik Ibsen. Det er blitt hevdet at Ibsen ga eventyrfiguren Peer Gynt mange av Ole Bull sine egenskaper.

Ole Bull var også mentor for Edvard Grieg.

For ettertiden er det synd at ikke Bull skrev ned sine komposisjoner. Han hadde dem alle i hodet. Populariteten hans falt etter han døde og det meste av musikken hans gikk i glemmeboken.

I 1880 sovnet Ole Bull inn i sitt hjem på Lysøen. Denne gedigne villaen som mest av alt minner om et slott fra 1001 natt, bygget Ole Bull 1873. Lysøen er i dag museum. Det ligger idyllisk til i Lysefjorden, Os kommune.

Ole Bull statuen kan du finne på Ole Bulls plass i Bergen sentrum. Statuen er laget av Stephen Sinding og ble avduket i 1901.

Nei, det er ikke Grand Prix vinner Alexander Rydbak!!!

Her finner du ABC bloggen med liste der du kan skrive deg på!

Brynje og hjelm

Sommerlig

Mandag igjen alt og Mette er klar med Mandagstema. Ordet i dag er “sommerlig” og siden jeg nettopp har dradd av meg strømpebukser og ulltrøye, så må jeg ty til bilder fra i fjor. Men det jo godt med alt som man har foran seg og som ikke nødvendigvis er unnagjort….

Sommerlig for meg er nok det samme som ferie. Det vil si å ha lange, late dager hvor man ikke trenger å gå etter klokken hele tiden, men gjør ting når man har lyst og det passer seg slik. Det første bildet her, viser gubben og meg fra ferien i fjor. Slik som dette ser man ut etter tre uker på hytten uten innlagt vann. Jeg tror nok vi lukter like ille som vi ser ut for fluene i kjelleren flyr ut når vi kommer på toalettbesøk. Sommerlig er også å kunne ligge i en hengekøye og titte opp på en blå himmel gjennom bladene på epletrærne.

Sommerlig for meg er kanskje å gjøre som de er flinke til å gjøre på de sydligere breddegrader. La ting gå litt av seg selv og senke skuldrene og leve i nuet. Ja, rett og slett la humla suse!!