
Vi hadde time for en helsesjekk i dag og med oss måtte vi ha urin- og avføringsprøve.
Avføringsprøve er jo ikke så vanskelig. Møkken plukker man jo med seg i en pose likevel.
Derimot må jeg ha vært et syn for gudene da jeg i morges travet rundt i nabolaget med et gammel isboks i den ene hånden og bæsjeposen i den andre. Jølle forstod fort at dette ikke var helt som normalt. Da han etter en lang natt, sukket lettet og løftet foten på den første tissebusken sin, hoppet han forskrekket vekk da jeg lynsnart prøvde å stikke isboksen under han i håp om å samle noen dråper.
Dette resulterte i at han knep igjen strålen og nektet å gjøre noe som helst. Til og med da vi gikk forbi yndlingstreet hans, gikk han rett forbi og bare skulte mistenksom opp på meg. På dette stadidiet var jeg blitt rimelig småsur og svett. Lufteturen i morges ble dobbel så lang og til slutt måtte jeg bare la han tisse i fred siden han skulle være alene noen timer.
Men han måtte til pers senere på dagen. Da hadde jeg latt han drikke masse og lekt litt med vannslangen. Han var så tissetrengt at han ikke brydde seg om hva jeg puttet under han.
Så i ettermiddag stilte vi hos dyrlegen med det vi skulle ha med oss for å ta blodprøver. Tre stykker måtte til for å finne ut om Jølle er frisk nok til å donere blod.
Nå må vi vente i to uker før vi får vite resultatet.

Jølle viser stolt frem labben hvor han ble stukket. Å ta blodprøver gikk som en drøm. Han er bare overlykkelig at noen gidder å snakke med han og kanskje klø han litt på magen.