Blod, svette og tårer!!

For en stund siden så jeg et program på TV der de etterlyste flere hunder som blodgivere. De fortalte at det er et skrikende behov for hundedonorer. Dette programmet gjaldt østlandsområdet, men jeg tenkte som så at dette sikkert er et fenomen over hele landet. Jeg tok kontakt med dyreklinikken vi bruker og etter en stund fikk jeg mail om at de ville teste Jølle som mulig donor.
Vi hadde time for en helsesjekk i dag og med oss måtte vi ha urin- og avføringsprøve.
Avføringsprøve er jo ikke så vanskelig. Møkken plukker man jo med seg i en pose likevel.
Derimot må jeg ha vært et syn for gudene da jeg i morges travet rundt i nabolaget med et gammel isboks i den ene hånden og bæsjeposen i den andre. Jølle forstod fort at dette ikke var helt som normalt. Da han etter en lang natt, sukket lettet og løftet foten på den første tissebusken sin, hoppet han forskrekket vekk da jeg lynsnart prøvde å stikke isboksen under han i håp om å samle noen dråper.
Dette resulterte i at han knep igjen strålen og nektet å gjøre noe som helst. Til og med da vi gikk forbi yndlingstreet hans, gikk han rett forbi og bare skulte mistenksom opp på meg. På dette stadidiet var jeg blitt rimelig småsur og svett. Lufteturen i morges ble dobbel så lang og til slutt måtte jeg bare la han tisse i fred siden han skulle være alene noen timer.
Men han måtte til pers senere på dagen. Da hadde jeg latt han drikke masse og lekt litt med vannslangen. Han var så tissetrengt at han ikke brydde seg om hva jeg puttet under han.
Så i ettermiddag stilte vi hos dyrlegen med det vi skulle ha med oss for å ta blodprøver. Tre stykker måtte til for å finne ut om Jølle er frisk nok til å donere blod.
Nå må vi vente i to uker før vi får vite resultatet.




Jølle viser stolt frem labben hvor han ble stukket. Å ta blodprøver gikk som en drøm. Han er bare overlykkelig at noen gidder å snakke med han og kanskje klø han litt på magen.

Petunias kjøkken

Disse småbollene gjør garantert suksess både hos liten og stor…

SMÅBOLLER

3 1/2dl lunken melk
100 g smeltet smør
50 g gjær
90 g sukker
500 g hvetemel
1 ts ingefær
1 ts muskat
1 ts kanel
1 ts vaniljesukker

Melken og smøret skal være ca 37 grader når gjæren røres i.
Bland i de andre ingrediensene, men melet røres i litt om gangen.
Elt deigen godt sammen og sett den til heving i ca 45 minutter.
Elt deigen så lett og del den opp i ca 20 emner som trilles ut til boller.
Etterhveves i ca 30 minutter og pensles med egg.
Bollene stekes midt i ovnen på 180 grader til de er lysebrune.
Tips! Rosiner og sukat kan gjerne haes i deigen.
Man kan også bytte ut krydderet som er nevnt over med et par ts kardemomme.
Bak gjerne dobbel porsjon for disse bollene forsvinner fort!

Det er lov å drømme!!

Jeg vil ha mitt eget bad der det ikke er tisset på gulvet, hvor sjampoflasken aldri er tom og hvor det automatisk blir hengt opp ny dorull.
Jeg vil ha mitt eget bad som er ledig når jeg må og hvor ingen andre enn meg selv kan ta med hele tegneseriesamlingen og sitte i timevis.
Jeg vil ha mitt eget bad hvor jeg får ha rensekremen i fred siden ingen har brukt den opp fordi de trodde det var fuktighetskrem.
Jeg vil ha mitt eget bad hvor det varme vannet aldri tar slutt.
Jeg vil ha mitt eget bad som alltid er nyvasket og hvor det ikke ligger sure sokker og skitne truser og slenger.
Jeg vil ha mitt eget bad som alltid er skinnende rent og som lukter godt!

Det er lov å drømme!


Bildet har jeg lånt hos www.hushjemhage.no

LESESTOFF

I mangel av noe nytt å lese på, var jeg å kikket i bokhyllen for å se hva jeg kunne ta med meg som nattbordsfyll til noe bedre dukket opp. Valget falt med et sukk på "Hellemyrsfolket" av Amalie Skram. Jeg husket med gru forrige gang jeg prøvde å komme i gang med den boken.. Det gikk så veldig tregt og da jeg for tredje eller fjerde kvelden på rad forsøkte å komme meg ned samme side, døpte jeg boken for "Hengemyrfolket" og ga opp hele prosjektet.

Nå må jeg revudere alle mine tanker om boken.. Det er så vidt jeg klarer å legge den fra meg. Den eneste grunnen til at jeg må avslutte lesingen hver kveld, er at boken er så tung å holde på. Utgaven jeg har er med alle fire bøkene samlet i ett bind.

Når jeg er ferdig med denne boken, kan jeg kanskje ta fatt på Da Vinci -koden igjen... Klarte ikke å komme meg gjennom den til tross for at den inneholder det meste av det jeg liker å lese... Den fenget meg bare ikke i det hele tatt.. Var rett og slett litt skuffet. Jeg hadde kanskje alt for store forhåpninger til boken på grunn av all omtalen... Nå har jeg gitt Hellemyrsfolket en ny sjanse, så hvorfor ikke Da Vinci - koden også... Noe å sove på er ikke å forakte!!

Hva leser du på for tiden? Noe du kan anbefale meg??

BUNAD....

Aldri mer en 17. mai uten bunad...

Nå har jeg publisert det, så nå må jeg virkelig gjøre noe med det. Jeg har sagt det de siste årene, men når 17. mai er over, så har det gått litt i glemmeboken igjen. Jeg har begynt å spare til den flere ganger, men alltid kommer det noe i veien slik at bunadbudsjettet mitt sprekker. Enten det er ungene som trenger noe eller bilen som må på verksted. På 17. mai var jeg helt på gråten da jeg så på alle som var pyntet i bunad.... Men nå er det bunaden som gjelder, så da får bilen heller bare stå og ungene få seg sommerjobb!

Bunaden jeg ønsker meg er en Fanabunad, men ikke den tradisjonelle damebunaden med rød vest og blå silkebånd. På den jeg ønsker meg er det burgunder vest og beltet og båndet går i grønt, oker og burgunder. På mandag skal jeg ringe og sette i gang prosessen...Jeg har telefonnummer og har hatt det liggende en stund.

Bildene er av meg i ønskebunaden min som jeg var så heldig å få låne.... Bildene er ikke av verdens beste kvalitet, men jeg skal komme tilbake med bedre bilder senere.

Kunne gått rundt med den på meg hele tiden, jeg - så neste år da stiller jeg garantert i bunad!!!!

HIPP HURRA!

Dagen før dagen og for en gang skyld i rute! Kake er bakt, klærne ferdig strøket og roen har senket seg i heimen! Jølle og jeg ønsker alle en riktig fin 17. mai....

RUSS 2007

Tenk at eldste sønn har blitt russ...
Synes ikke det er lenge siden han løp rundt med "liberorumpe" og smokk. Tiden bare flyr av sted. Nå er han blitt en lang laban på nesten to meter. Det har ikke helt den samme effekten å kjefte i "oppoverbakke" !

Snart blir det vel militæret og egen hybel.

* Sukk*

Det er ikke lett å være mor i sånne tider som dette...

UT PÅ TUR - ALLTID SUR?

En perfekt dag for tur!

Yngste sønnen min er ikke det man kan kalle et turmenneske. Fra han var liten så har han protestert mot all form for søndagsturer uansett hva vi har lokket med. Vi har jo dradd han med oss, men vi kunne like gjerne tatt med gamle tante Olga på 94… Fremdriften hadde vært den samme. Han har gått med bremsene på og det har stort sett vært en lidelse for oss andre å ha han med.
Etter hundre meter pleier han å få vondt i ryggen. Etter noen meter til må han som oftest ha en pause… Og etter 300 meter er han” blitt svimmel i beina” – i følge han selv. Deretter er det kun gnål om å snu.
Det gamle ”kvikk lunsj trikset” har ikke bitt på han. Til det tror jeg at vi har for stor tilgang på sjokolade i hverdagen. Ikke da vi fikk hund heller ble turgåing noe mer lystbetont for han.
Det er ikke det at han er lat. Kanskje litt makelig anlagt, som sin far. (He he!)
Nei, jeg tror heller det at dette med tur ikke er helt hans greie.


Vann er hvis magisk for både to og firbente!

Jeg grublet litt på dette om hvordan vi skulle klare å lokke han med oss.
Og jeg tror vi har funnet løsningen.
Vi har gitt han et eget kamera!

Dit opp skal vi en dag!!!

På de siste turene vi har gått har han hoppet rundt oss og knipset bilder av alt på hans vei! Han ser ut som en engelsk setter på sporet av noe interessant.
Ikke et pip om at han vil hjem!
– Skal vi snu alt nå, var kommentaren fra han da vi var ved veis ende, og jeg trodde jeg hadde hørt feil! Jeg håper dette var trylleformelen for mange fine fjell og skogsturer fremover…


På vei hjem! Alle mann glade og fornøyde!

Snakketøyet i orden

Yngstemann i huset har konstant munndiaré.. Det er ufattelig hva han rekker å snakke om når jeg kjører han til skolen om morgenen. Dette passer meg egentlig ikke noe særlig. Det er meget velkjent innen familien at morgenene absolutt ikke er min sterkeste side. Alt og alle bør være minst mulig hørbar. Å ha en åtteåring ved siden av seg i bilen som skal ha svar på alt fra hva snørr egentlig skal være godt for til alvorlige verdensproblemer, kan til tider gå på tålmodigheten løs. Jeg svarer stort sett med enstavelsesord og det er ikke fritt for at jeg kjenner et stikk av dårlig samvittighet fordi jeg ikke klarer å engasjere meg mer klokken åtte om morgenen. Vi har kommet til et lite kompromiss der, minstemann og jeg… Siden han liker så godt å snakke så tar han både spørsmålene og svarene selv.. Jeg nikker eller rister på hodet alt etter hvor enig jeg i konklusjonene hans. En løsning vi begge er fornøyde med.



Helt fra han var liten har han hatt snakketøyet sitt i orden. Han er flink å vri og vrenge på ord og det er ikke få ganger han har fått det siste.
Som da han var om lag to år og i den verste trassalderen.. Han hadde vært småvrang hele dagen og jeg hadde mer enn en gang måtte ta telling til ti. Til slutt så sprakk det for meg og han fikk en aldri så liten skyllebøtte. Kanskje litt hardere enn han strengt tatt fortjente..
Den lille poden stod der med tårene bulende i øynene, så opp på meg og sa helt rolig:
- Det er jammen bra jeg er glad i deg, mamma!

Hva skal en mor svare til slikt?

Både bilde og tekst er lest og godkjent av minstemann.. Vi har en avtale der også. Ingen bilder eller lignende på trykk uten samtykke fra han. Jeg tror han kommer til å gjøre det stort!

Se hva jeg fant!

Forleden dag var jeg en liten tur innom Fretex... Der fant jeg disse to krusene som jeg falt for. Jeg så med en gang hva jeg kunne bruke dem til. Blyantholdere! Jeg liker spesielt ansiktsutrykket på kruset til høyre. Litt molefonken...
Krusene kostet 10 kroner stykk.
Kanskje det finnes flere slike artige krus med andre ansiktsuttrykk?
Noen som har noe lignende??

Markens grøde

Det skjer ikke så mye hos oss for tiden. Har tatt litt "ferie" fra håndarbeid, men jeg burde absolutt kastet meg over strikkepinnene. Nok å gjøre og mye garn som skal brukes opp *sukk*.

Det mest spennende den siste uken er utviklingen i urtekrukken. Så kan dere selv tenke dere!
Bildet er tatt i dag - nøyaktig en uke etter at jeg sådde...

MAURBØLLEN

Jeg vil fortelle en litt underfundig historie fra virkeligheten… Ja, faktisk om min svoger...For en tid siden kjøpte han seg en tomt. Han ønsket å bygge seg et hus på denne eiendommen, men det var naturligvis en del grunnarbeid som måtte gjøres først. Mange trær skulle felles og kratt og annet buskkast fjernes.
På eiendommen oppdaget han en lei maurtue ...Ikke av de lille slaget, nei en skikkelig skysskaper...Her var gode råd dyre og han prøvde å finne ut en enkel måte å bli kvitt hele elendigheten på. Han fant frem søppelsekker og trillet frem biltilhengeren. Best å få udyrene bortkjørt til søppelfyllingen før de våknet for våren... Fire store svarte søppelsekker med tue fylte han. På vei til fyllingen ble han av en eller annen grunn rammet av dårlig samvittighet. Selv om det ”bare” var maur, så var det jo små levende vesen..Dess nærmere fyllingen han kom, dess sterkere gnagde den vonde følelsen inne i han. Til slutt bestemte han seg for at han ikke ville dumpe dem sammen med søppel og annen skitt. Et mye bedre sted skulle han finne til dem! Han tok landeveien fatt og kjørte milevis rundt til han fant "det rette" stedet. Langt inne på en skogsvei i en sydvendt skråning, danderte han innholdet fra de fire sekkene i en fin ny haug... Etterpå var han rimelig fornøyd med seg selv! Han hadde gitt et lite bidrag til en bedre verden. I alle fall for maurene..Vel historien kunne ha sluttet der, men det gjør den ikke!Etter noen uker oppdager han til sin store forbauselse at en ny maurtue har tatt form der han så grundig fjernet den gamle... Ja, det var faktisk utrolig hvor stor tue disse små skapningene hadde klart å bygge på den korte tiden.
Også denne gangen ble det en tur ut i ødemarken hvor de første maurene hadde funnet seg vel tilrette... Sikkert glade for nå å få besøk av etternølerne...

Nå venter vi alle i spenning om hva som skjer videre… Blir det flere flyttelass med maur tro?

BAD HAIRDAY!

Det fine været gir en forsmak på sommeren og da jeg fikk en mail av min nabo, GAWO, hvor hun fortalte at hun hadde knipset noen bilder av katten vår, Todd... var det ikke til å unngå at jeg kom til å tenke på sommeren i fjor..

Todd er et meget langhåret eksemplar av sin rase... Han er en blanding av skogkatt og perser + sikkert noen annet rart. Pelsen hans er omtrent umulig å holde. Jeg kan koste han så hårene står i alle retninger og han skinner som en sol, men etter en liten tur ut i fuktig vær, kommer han inn igjen og jeg får mest lyst til å grine. Underullen hans tåler ikke fuktighet ser det ut til og den tover seg til store floker på et øyeblikk... Vi bor jo i Bergen og her er det stort sett vått og kaldt og breiflabb over alt.. Festelig!

Han hater det når jeg kommer med saksen og skal klippe bort ulldottene. Jeg kjefter og han knurrer og vi har det da riktig så koselig.

Sist sommer ga jeg rett og slett opp.. Tok han med meg til dyrlegen og sa "værsågod, kort i nakken og fyldig ved ørene" og hentet han litt senere på dagen.

Han så ikke ut! Han hadde fått beholde løvemanken og ekornhalen sin, men resten var borte. Da han kom seg så noenlunde fra narkosen og det hele gikk opp for han, så han ikke videre fornøyd ut. Snakk om såret stolthet! Gjeipen hang på knærne og meg ville han ikke snakke med i det hele tatt. Han nektet plent å gå ut på tre dager. Den fjerde dagen fulgte han meg til postkassen, men han virket ikke videre lykkelig. Sakte men sikkert ble han vant til den nye "sommerlooken" og da vi reiste på landet, var han heldigvis sitt gamle jeg igjen.

I år ser det ut som vi slipper å barbere han og det er både katten og lommeboken min glad for. Vi betalte over 700 kroner for frisyren i fjor og så mye penger har jeg aldri brukt på håret mitt noen gang.

Petunias kjøkken

EPLEKAKE


Dette er en kjempegod og kjapp eplekake å lage.
Det som kan ta litt tid er å skrelle og skjære opp eplene, men det er vel verdt det.
Hva du trenger:
2 egg
1 1/2 dl sukker
1 1/2 dl melk
4 1/2 dl hvetemel
1 ss bakepulver
50 g smeltet smør
Eplebåter av 4 store epler
2 ss sukker
2 ts kanel
Eplebitene legges i en pose sammen med sukker og kanel. Rist til det har blandet seg godt og la det ligge i posen til kakerøren er laget.
Pisk eggedosis og bland i mel, bakepulver, melk og det smeltede smøret.
Hell litt av røren i en ildfastform (ca 22x22 cm) eller en rund form 22 cm. Røren skal bare dekke bunnen av formen. Ta halvparten av eplebåtene og fordel. Hell i resten av røren og fordel de siste eplebåtene jevnt utover i formen.
Hvis du ønsker kan du drysse over litt strimlede mandler.
Kaken stekes på 180 - 200 grader i ca 45 minutter.
Serveres rykende varm med is eller krem.